Hekser gråter ikke!

Hekser gråter ikke!

Hun blunket bort tårene og stirret trassig inn i øynene hans. Kjærligheten deres var helt ny, så ny at de ikke kjente hverandre godt nok enda. Viste ikke hvordan de skulle takkle disse nye motstridene følelsene. De hadde jo begge følt for første gang at dette var spesiellt, nettopp fordi det ikke hadde oppstått uenigheter så langt i forholdet deres.

Hun satte seg med ryggen til han. Det verket så sårt i brystet hennes, hun ville jo ikke at de skulle være sinte på hverandre, ikke nå som hun endelig begynte å føle seg trygg!
- Har du tenkt å sitte der som en ufølsom heks, ordene var ute av munnen hans før han tenkte over hva han sa. Fortvilelsen over denne uoverenstemmelsen stakk dypt i brystet. Den plutselige avvisningen hadde ført ham i forsvars posisjon, han angrep for å slippe å bli angrepet av henne. Han kjente henne ikke godt nok til å vite hvordan hun ville reagere på de ordene han hadde slengt ut av seg.

Klumpen i halsen førte til at det ble vanskelig å snakke, men han fikk stotret frem et undskyld! Han tittet ned i gulvet mens han sa det, redd for å møte et par uvennlige øyne.
Da det ikke kom noe svar og alt forble stille, løftet han sakte hodet. Han møtte hennes blikk som var tilsløret av tårer.

- Hekser gråter ikke, hvisket hun stille.
Han gikk bort og omfavnet henne.
-Da har vi ihvertfall avklart det,hvisket han mot håret hennes.- Hva da, spurte hun!- Vet du forresten at du er vakker når du gråter og det betyr at du umulig kan være en heks, smilte han ned mot henne.
Balansen var gjenopprettet! Nå fikk fremtiden vise hvor dette bar, de overlevde ihvertfall den første krangelen.