Uten noe...

Kjærlighetsløs !

av Siskan
Som en kjærlighets hungrig liten hundevalp,
 står jeg der
Bare en liten klem til, et siste klapp
Jeg ser på deg med store triste øyne
Du tørker bort tårene som renner
Stryker kinnet før du sier ” jeg ser deg på mandag”
Jeg ser på deg med store redde øyne og sier
“ jeg føler meg så forferdelig alene ”
Vi vet og du skjønner hva jeg mener ,vet at jeg virkelig er
helt alene
Beklager, sier du, men jeg må gå, skal treffe noen
Det lille lysglimtet forsvant , mørket og ensomheten slukte meg

Fanget!

Hun satt skjelvende under kjøkkenbenken mens han ravet rund i leiligheten på jakt etter henne. Hun visste hva som ventet hvis han fant henne. Hun var innesperret! Han hadde låst sikkerhets låsen og tatt nøkkelen så hun var fanget på 55 kvadret i annen etasje.
Plutselig så hun bena hans rett foran seg
Hun prøvde å gjøre seg så liten som mulig og krøp sammen i hjørnet under kjøkkenbenken. Armen hans kom inn med en voldsomhet som fikk hjertet hennes til å hoppe opp i halsen. Han grep henne om knærne og dro henne frem fra skjulestedet. Armene la seg automatisk rundt hodet for å skjerme slagene hun visste kom, hun skulle på jobb og kunne ikke stille enda en dag med blåveis, det var jo begrenset hvor mange skapdører man klarte å gå på.
Det første slaget skingret rett i armen og det ringlet i hodet av slagets styrke. Hun fikk ett spark i mellomgulvet som gjorde at hun mistet pusten og falt forover på knærne og hun skallet hodet i kjøleskapet. Baken ble stående rett til værs og panikken bredte seg da hun kjente at han løsnet på bukseknappen og dro buksen ned over knærne hennes. Hun forberedte seg på den forferdelige smerten som følger når man trenger inn i en tørr skjede, men istedet presset han lemmet mot analåpningen. Hun hikstet til idet lemmet banet seg vei og det føltes som om hun ple perforert av en glødende stang som brant seg vei innover. Hun stønnet av smerte, noe som fikk ham til å øke rytmen, og hun kjente smerten som et lyn gjennom underlivet for hvert støt han gjorde.
Hun mistet bevisstheten da han slo henne med knyttneven rett inn i tinningen da hun prøvde å komme seg løs.
Hun våknet av smerten som jog gjennom hele underlivet og hun satte seg opp på gulvet. Hun blødde fra analåpningen og klarte ikke sitte på baken. Forsiktig krøp hun på alle fire bort til hjørnet av stuen hvor han lå på sofaen og snorket.
Hun listet seg bort til ham og stakk prøvende en finger ned i bukselommen hans for å finne nøkkelen til utgangsdøren. Neven hans traff henne som en klo rundt håndleddet, han glippet med øynene og et salig smil bredte seg over ansiktet hans,  så spyttet han mot henne.
Hun gikk inn på badet og vasket seg nedentil, kluten ble vasket rød av alt blodet men hun var nummen av angst og kjente ikke smerten lengre. Hun snek seg inn i sengen og krøllet seg sammen i fosterstilling under dynen.
Hun ville ikke leve dette livet, hvordan skulle hun komme seg bort?

Cirkus!

Hun var ti år og skulle for første gang på cirkus, faren hadde kjøpt biletter til båsene helt foran og hun gledet seg så hun ikke kunne stå i ro! Dyre elsker som hun var gledet hun seg enormt til å se alle de eksotiske dyreartene man møter på ett cirkus.
De fikk både popcorn og sukkerspinn og trengte seg innover mot sitteplassene. Stolen hennes var helt fremme med manesjen og hun kunne knapt sitte stille der hun ventet på at forestillingen skulle begynne. Orkesteret begtnte å spille og ut kom cirkus kongen "himself" Arnardo! Det var hundene som dro showet i gang og det var helt fantastisk hva disse puddlene fikk til. Hodet hennes gikk nesten i spinn med tanke på alle triksene hun skulle lære hjemmets lille mellompuddel, ligg dø ble ingenting i forhold til disse kunstene!
Det fulgte linedansere og trapeskunstnere og så kom hestene. Hun satt stum av beundring å tittet på de flotte dyrene som danset til musikken. Så var det pause og de gikk på baksiden for å få ett glimt av alle dyrene. Det ble tid til en liten tissepause samt påfyll av popcorn før det bar tilbake inn i teltet.
Klovnene startet andre avdeling og hun lo så popcornet flaggret. Litt tilsnakk fra moren fikk henne til å dempe seg og snart kom det inn noen merkverdige skapninger. Den girafflignende halsen fikk det til å virke komisk med pukkel på ryggen, så ut som en kryssning mellom giraff og kamel.
Dyretemmeren fikk de til å løpe rundt i manesjen og hun måtte trekke på smilebåndet av dem. De ble stillt opp på en rekke og den siste av dem virket litt urolig. Den begynte plutselig å løpe bort fra de andre og dyretemmeren smalt med pisken sin. Dyret ble bare enda mere oppskaket og begynte og virre løpende rundt i manesjen. Plutselig bråstoppet det og tittet den lille jenta rett inn i øynene. Dyre elskeren i henne gjorde henne dumdristig og hun reiste seg opp fra stolen sin. Dyret begynte å løpe mot henne og over netthinnen hennes flimret gjensynet mellom silkesvarten og den lille gutten. Lamaen løp rett bort til henne og idet hun skal til å ta i dyret sender den en spyttklyse av dimensjoner rett i ansiktet til den lille jenta.
Hun druknet i slim og lyskasterne i cirkus taket ble alle rettet mot henne. Publikum brølte av latter og moren grep henne i armen for å finne toalettet og få vasket henne ren. Selv lillebroren satt tvekroket av latter å glodde på henne. Hun kjente tårene presse på og småløp mot toalettet.
ALDRI mer om hun skulle påstå at hun elsket alle dyr, Lamaer var for all tid fremover bannlyst av henne.

Adjø!

Han stod der og ristet av gråt mens han fulgte kisten med blikket. Blomsterhavet dekket hele lokket, det var så mange som ville si ett siste farvell til pappaen hans. Så nådde den bunnen og de fire som hadde firt ned kisten løsnet tauene og forlot kisten stående i det store sorte gapende hullet!
Det var så uvirkelig alt som hendte rundt ham. Han prøvde å se for seg hvordan han hadde vært da han levde, men alt som kom fram på netthinnen var de foldede hendene og en kropp som var stiv og livløs. Han husket de matte øynene som hadde møtt han den siste gangen han hadde besøkt faren før han døde. Det var kommet en slags hinne over øynene, kroppen hadde sunket sammen, han var plutselig blitt så gammel.
Han husket følelsen som hadde satt seg fast i magen da han dro derfra, at dette var siste gangen han kom til å se faren i livet!
Nå stod han her og hørte presten og ett par spede stemmer synge " Så ta da mine hender og før meg frem....". Han følte det som om han trengte at noen skulle ta hans hender og lede han bort fra dette forferdelige stedet hvor alt virket som om det ble kjørt i sakte film.
Han hatet døden, nå mer en noensinne! Selv om den i dette tilfellet hadde vært barmhjertig og spart faren for mange lidelser, døden var så endelig!
Han stod der og tok de fremmøtte  i hendene mens de gav sine kondolanser, det føltes nesten som om han betraktet det hele på avstand, han var nummen i hele kroppen. Han ville bare hjem til seg selv, til godstolen og bildet av pappaen!
Han gikk bort til kanten av hullet og tittet ned på kisten.
" Jeg elsket deg pappa, hvorfor sa jeg det aldri til deg", hvisket han.
I det han snudde seg var det som om han så faren smile mot ham og så var øyeblikket borte.
Hjem. Nå var det plutselig han som var familiens overhodet, den eldste, den neste til å forlate livet slik man kjenner det. Men før den tid, var det mye liv å nyte og mange mennesker å elske. En dag visste han at de ville sees igjen, en dag i fremtiden....

Så er det vel på tide å poste noe fra denne søte lille bloggen, der kan man se hvor det smitter Milla, kanskje det blir et skred av bloggere som forlater og kommer hit i stedet.

Har vel bare skummet innom her et par ganger og trenger vel å finne ut av hvordan ting fungerer her inne.

Ønsker i alle fall alle bloggspottere en knallfin lørdag, nyt høstens vakkre farger,klem siskan:)